Hovedformålet med alt-tekster på et bilde er å gi skjermleserbrukere alternativt innhold for bildet, hvis det gir mening i konteksten.

Den neste gruppen vi lager alt-tekster for er de som, av en eller annen grunn, ikke får sett bildet; det kan være hvem som helst.

Kanskje redaktøren la inn feil filbane til bildet; kanskje brukeren sitter på en nettilkobling med temperament, og ikke vil laste bildet akkurat nå; kanskje brukeren har valgt å skru av alle bilder for å dempe nedlastinger.

Den betryggende tanken bak er som DIFI skriver på sin UU-skole: «Den alternative tekst lar deg styre hva brukere som har slått av bildevisning eller ikke kan se bildene får presentert.»

Et typisk eksempel er "Følg oss"-lenker til sosiale medier, med et bilde av f.eks. en Facebook-logo. Litt avhengig av konteksten, gir vi bildet alt-teksten "Følg oss på Facebook" eller bare "Facebook". 

Hvis bildet for en eller annen grunn ikke laster, så redder alt-teksten oss sånn at brukeren vet hva knappen er til. Nettleseren skriver ut alt-teksten i stedet.

Ikke sant?

Joda. Hvis brukeren har Internet Explorer, Firefox eller Opera (12 og eldre).

Men ikke hvis de bruker en Webkit-basert nettleser. En svær andel av brukerne.

Webkit-nettlesere viser kun alt-teksten dersom bildet er definert stort nok i bredden til å få plass til hele teksten. Noen Android-versjoner viser ikke teksten uansett hva slags bredde du setter på bildet.

Ofte kan man ikke sette størrelsen på bildet spesifikt til å være stor nok for teksten, siden det vil ødelegge layouten dersom bildet faktisk laster.

Steve Faulkner påpekte dette for snart 5 år siden, og det er fremdeles slik.

Skal vi late som ingenting og fortsette å tro at alt-teksten redder oss likevel?

Det er iallfall en problemstilling å være klar over. Til syvende og sist er det nettleserprodusentene som må finne bra løsninger for slike problemer.

Slik at webutviklere kan fokusere på å skrive semantisk riktig HTML.