Slik møter Asker kommune fremtidens innhold – med kvalitet, KI og strategi
Hvordan skal kommuner sikre at innbyggerne får riktige svar – også når kunstig intelligens (KI) og generative søk blir den nye inngangsporten til informasjon? Dette var hovedtemaet da Thomas Aalerud og Arild Henrichsen fra Epinova holdt foredrag for Asker kommunes innholdsskribenter og innholdsforvaltere.
Fra publisering til kildekontroll
– «I 2025 er ikke lenger publisering slutten på reisen for innholdet vårt. Det er starten,» åpnet Thomas Aalerud. «Når vi publiserer, blir innholdet umiddelbart kildemateriale for generative søk. Utfordringen er: Hvordan kan kommunen garantere at innholdet er korrekt, etter at det er hentet og gjenfortalt av en tredjepart?»
Han understreket at struktur og forvaltning er kommunens tekniske og autoritative garanti for at innholdet ikke feiltolkes – verken av mennesker eller KI. «Vi må påvirke KI gjennom god forvaltning og struktur, slik at den foretrekker våre data og ikke tar sjansen på å remikse dem med andre kilder.»
Brukerne er lojale mot minste motstands vei
Foredraget tok for seg hvordan KI endrer brukeratferd. «Innbyggerne er ikke lojale mot kanalen, men mot minste motstands vei – det vil si det raskeste svaret,» forklarte Thomas. «KI-grensesnitt, som tale-til-tekst og samtalebasert søk, kan faktisk være enklere for ikke-digitale brukere enn tradisjonelle nettsider.»
Statistikk fra Google og Pew Research Center ble presentert: Få klikker på lenker i KI-svar, og stadig flere forventer at systemet husker konteksten og fører en dialog over tid.
Tre hypoteser for fremtiden
- Svaret blir viktigere enn kilden: Brukerne konsumerer svar uten å besøke nettsidene.
- Tillit blir den nye valutaen: Brukerne og KI velger kilden som garanterer 100 % trygghet og oppdatert kvalitet.
- Samtalen erstatter søket: Brukerne forventer at systemet husker dem og kan føre en dialog.
«Vi må påvirke KI gjennom god forvaltning og struktur, slik at den foretrekker våre data og ikke tar sjansen på å remikse dem med andre kilder.»
– Thomas Aalerud
I praksis betyr det en endring i hvordan brukere oppsøker og finner informasjon. En uunngåelig konsekvens er en nedgang i faktisk trafikk/besøk til nettstedene, uten at det nødvendigvis er negativt – mange brukere finner likevel stor nytte i innholdet vi skriver, selv om det presenteres i chat-form i stedet for at det leses på nettstedet.
Nettstedene har likevel fremdeles en plass i fremtidens innholdsunivers. Selv om chatformatet kan gi både gode og raske svar, tilbyr nettsteder muligheten for fordypning, visuell fremstilling og kontekst som er vanskelig å erstatte med chat alene.
Hvordan tilpasse innholdsstrategien for KI-motorer?
Skribentene i rommet var naturlig nok opptatt av hvorvidt de måtte omstille arbeidsmetodene sine helt – eller i verste fall bygge nettstedet helt på nytt.
- «Hovedkriteriet for godt innhold er fremdeles nettopp det – at det er GODT innhold. Innhold skrives fortsatt AV mennesker, FOR mennesker, selv om det også må være forståelig for en maskin på veien dit,» poengterte Arild Henrichsen.
Den gode nyheten er at mange av kriteriene for synlighet i KI er i stor grad tekniske, og kan håndteres med enkle – men målrettede – endringer i malverket i CMS’et. Bruk av automatisk generert schema.org-klassifisering, metadata, og KI-oppsummeringer, gjør at skribenten kan fokusere på innhold, og la malverket produsere det som trengs av teknikk «i kulissene».
Arild tok så for seg hvordan innhold må tilpasses for å bli brukt – og sitert – av KI-motorer:
– «Vi har gått fra å optimalisere for å bli funnet (SEO), til å optimalisere for å bli sitert (AEO og GEO). Det betyr at innholdet må være lesbart for både mennesker og maskiner, og at vi må bruke tydelig struktur, klarspråk og spørsmål/svar-format."
Tre innholdstyper KI-modeller elsker:
- Korte definisjoner og forenklinger av faguttrykk
- Punktlister med det viktigste, som forenkler lesbarheten
- Presise forklaringer, oppsummeringer, og spørsmål/svar-format
Arild la til at ferskt innhold foretrekkes av KI - dersom KI har valget mellom å sitere to informasjonskilder, vil den med datostempel sannsynligvis anses som mest pålitelig. Det betyr at revisjonsplaner (web governance) med jevnlig fornying av tidsstempler på innholdet blir en stadig viktigere redaksjonell oppgave.
Etikk og kontroll i KI-alderen
Bruk av ChatGpt, Gemini, CoPilot og andre verktøy for å idémyldre, berike og korrigere innhold er flott for å øke effektiviteten. De fleste virksomheter har både gjort slike verktøy tilgjengelig, og oppfordret til eksperimentering med dem.
I KI-alderen er likevel fortsatt datakvalitet og -kontroll kommunens etiske ansvar:
«Effektivitet kan aldri bety at vi ofrer personvern, inkludering, kvalitet eller ansvar. Kontroll er vår etiske plikt – både over hvilke verktøy vi bruker og hva vi gir dem tilgang til. Og vi må alltid ha et menneske som kvalitetssikrer det vi skriver, også når KI har vært med på å produsere innholdet», påpekte Thomas.
– «Vær åpen om det hvis KI har vært brukt i innholdsproduksjonen. Åpenhet bygger tillit, og kommunen har ansvaret for å kvalitetssikre alt innhold før publisering."
Og dessuten: KI-hallusinasjoner avler KI-hallusinasjoner – det vil si at dersom vi lar faktafeil og slurvete tekst passere kvalitetskontrollen, vil det gi grobunn for at andre KI-modeller feilsiterer eller feilkonkluderer på samme måte. - "Uansett hvilke verktøy vi bruker for å produsere innholdet, er det til syvende og sist virksomheten som må stå for kvaliteten,» understreket Arild.
Nye spilleregler: Fra SEO til GEO
Foredraget avsluttet med en gjennomgang av de nye spillereglene for synlighet:
- SEO: Hvordan bli funnet i tradisjonelt søk.
- AEO: Hvordan få innholdet brukt i KI-oppsummeringer.
- GEO: Hvordan bli sitert og lenket til i generativ KI-tekst.
«Grundig arbeid med synlighet er like viktig som tidligere, men vi må tenke nytt om både struktur, format og revisjon. Målet er å bli det ubestridte fyrtårnet – kilden som både mennesker og maskiner stoler på,» avsluttet Thomas og Arild.